Grøne matvanar, -kva er det?

kort

Det er nok fleire av oss som fekk seg ei litt ubehagelege overrasking då me såg denne episoden av Schrödingers katt. Den avliver myta om at all kortreist mat er miljøvenleg. Til dømes norske tomater, produsert i drivhus året rundt, byr på langt større utslepp enn tomater som er importerte frå Spania eller andre varmare land kor dei vert dyrka i friluft. Dette klimarekneskapet inkluderer utslepp ved transport.

Eg starta denne bloggen nettopp med mål om å prøve å leve litt grønare. Det har på nokre punkt vist seg å vere enkelt, men på andre, som med mat, har eg støtt vore litt forvirra. Økologisk og kortreist vert mange stader framheva som miljøvenleg, medan andre stader vert det kritisert som eit blindspor i klimadebatten.

Eg tok difor og skreiv ein mail som eg sendte til forskjellige organisasjonar, med håp om at me kunne få eit svar på kva som er «sikker viten» når ein vil ete meir miljøvenleg.

Første svar kom frå Miljøpartiet de Grønne! 

«Hei!

Takk for henvendelsen. Ja, det er mange forskjellige råd ute og går. Vi mener disse to er de viktigste:

1)      Spis mindre kjøtt, og erstatt det med plantekost

15 prosent av de globale klimagassutslippene kommer fra husdyrhold (FAO, 2013). Det er mer enn all vare- og persontransport til sammen. I tillegg er kjøttproduksjon mer arealkrevende, energikrevende, vannkrevende og sprøytemiddelkrevende (fordi store jordbruksarealer brukes til å dyrke råvarer til dyrefôr) enn noen andre former for matproduksjon.

2)      Kast mindre mat

Om lag 1/3 av all mat som produseres, kastes. I Norge kaster hver nordmann 46 kilo mat hvert år som kunne vært spist. Hadde vi kastet mindre, kunne vi redusert matproduksjonen også, noe som blant annet ville ført til lavere klimagassutslipp og mindre arealbeslag.

Økologisk mat kan bidra til mindre bruk av sprøytemidler og kunstgjødsel, som er bra for miljøet. Samtidig kan det bidra til at det brukes større arealer til å produsere samme mengde mat, som trekker i motsatt retning. I sum er nok økologisk likevel positivt for miljøet, ikke minst fordi det har en «spydspissfunksjon» mot det konvensjonelle jordbruket: Mange av metodene i økologisk dyrking brukes nå aktivt i det konvensjonelt jordbruk i Norge, som f.eks vekstskifte, redusert sprøytemiddelbruk m.m. Les mer om det her: http://www.agropub.no/id/11647

Kortreist mat kan, i noen tilfeller, ha miljøfordeler. For eksempel har norskprodusert frukt og grønt som dyrkes på friland (utendørs), som regel lavere klimagassutslipp enn importert. Det er fordi produksjonsutslippene er såpass små at transportutslippene betyr relativt mye.

For kjøtt, derimot, er produksjonsutslippene såpass store at de overgår transportutslippene. Importert kjøtt kan ha både lavere og høyere klimagassutslipp enn norsk. For drivhusgrønnsaker er som regel utslippene fra norske varer høyere enn fra importerte, som det ble nevnt i Schrødingers katt.

For å oppsummere: Det er mindre kjøttspising og mindre matkasting som har de mest udiskutable miljøfordelene. Praktisk talt ingen, verken i organisasjonslivet eller i forskningsmiljøene, er uenige i disse to anbefalingene. Når det gjelder økologisk og kortreist er det mer uenighet.»

Takk for info MdG! Tipsa er notert!

/Inga 🙂

2 thoughts on “Grøne matvanar, -kva er det?

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s