Luke 16 / Terje Halleland

Terje Halleland frå Ølensvåg er Frp-politikar og sit på Stortinget som representant for Rogaland. Der er han medlem av Olje- og energikomiteen. Her deler han sine tankar kring klima, miljø og oljenasjonen Noreg i det grøne skiftet.

  1. Er du oppteken av klimasaka, og når starta eventuelt dette engasjementet?

Når du er aktiv i politisk arbeid er det ikke mulig å ikke engasjere seg i klima og miljøarbeid. Jeg har vel blitt mer bevisst de siste årene.

  1. Kven har ansvaret for å løyse klimautfordringane? Styresmaktene eller enkeltpersonane?

Dette ansvaret må alle ta i fellesskap. Jeg tror aldri at klimautslippene blir «løst», da all menneskelig aktivitet fører til utslipp. Vi må få en bedre balanse mellom utslipp og aktivitet.

  1. Korleis kan Noreg gå gjennom eit grønt skifte og samstundes nytte kompetansen/menneska i oljeindustrien?

Hvis spørsmålet skal tolkes slik at Norge skal redusere sin aktivitet på sokkelen er jeg helt i mot dette. Både av økonomiske og miljømessige grunner. Ingen har mindre utslipp per enhet enn norsk olje- og gassproduksjon. Verden har stor etterspørsel etter energi. Velstand- og befolkningsvekst gjør at denne etterspørselen er økende. At veksten i energibruken kommer med fornybar energi er viktig, men fossile energikilder kommer til å være viktig i mange tiår fremover. Målsetting må være at en faser de mest forurensede energikildene ut først. Her kan Norge bidra med å tilby gass til erstatning for kull. Om Tyskland bytter ut sitt kullforbruk med naturgass, vil deres CO2 utslipp reduseres med 300 000 mill tonn, noe som tilsvarer 6 ganger Norge sitt totale utslipp

  1. Kva er din minst miljøvenlege vane?

Jeg har nok dessverre mange vaner som kunne vært mer miljøvennlige. Jeg reiser mye, både med bil og fly.

  1. Kva er din mest miljøvenlege vane?

Jeg er svært glad i å lage mat av lokale råvarer og da helst kjøtt fra beitedyr. Jeg liker ikke å kaste mat, så menyen består ofte av det som er i kjøleskapet. Har også tysk kone som har lært hele familien å slå av lys i rom vi ikke er i.

  1. Kven er Noregs mest inspirerande person når det kjem til klima og miljø?

Jeg har vel ikke noen konkret person i den forbindelse.

  1. Kva er den viktigaste juletradisjonen for deg?

Selvlaget pinnekjøtt av ungsau. Da kan julen komme.

 

Takk for praten Terje Halleland, -og god jul!

LagreLagre

Luke 15 / Ragnhild Aspen Alvsaker

Foto: Privat

Vardafjell vidaregåande skule ligg sentralt i Haugesund og huser rundt 540 elevar. Skulen tilbyr vanleg studieførebuande, studieførebuande med hovudvekt på medier og kommunikasjon, -og International Baccalaureate (IB). Ragnhild Aspen Alvsaker er rektor og deler her sine tankar kring klima, miljø og skulane si rolle i det grøne skiftet. 

  1. Er du oppteken av klimasaka, og når starta eventuelt dette engasjementet?

Ja, jeg er opptatt av klimasaken, med de mange fasetter den har. Husker at barndommens hold-naturen-ren-aksjoner gjorde inntrykk på meg. Det var et skifte i holdninger da. I voksen alder har jeg blitt stadig mer opptatt av ren og sunn mat. Mannen min (og jeg) driver fruktgård i Hardanger og det har gjort meg både mer bevisst på betydningen av å ha et bærekraftig jordbruk og også gleden av å ha kontroll på hvordan frukten blir behandlet og hva vi kan lage av frukt og bær. Blir nok mer og mer bevisst som forbruker og har veldig sans for å kunne benytte naturens matkammer. Lykken er egen urtehage!

2. Kven har ansvaret for å løyse klimautfordringane? Styresmaktene eller enkeltpersonane?

Det er et samspill. Det hviler selvsagt et ansvar hos den enkelte av oss. Et overordnet ansvar ligger imidlertid hos styresmaktene, til å sette rammer, ha en tydelig lovgivning og drive holdningsskapende arbeid.

3. Korleis tenkjer du at skulane kan bidra til å auke engasjementet rundt klima og miljø?

Vi ser på det som en av våre viktigste oppgaver å gjøre elevene våre i stand til å møte og bidra i et samfunn som sannsynligvis blir påvirket av klimaendringer. Vi i skolen har mange innfallsporter til å bidra. Ansvaret for klima og miljø er også med i lovverket for skolene. I ny overordnet del til læreplanen står det for eksempel at  ”Skolen skal bidra til at elevene utvikler naturglede, respekt for naturen og klima- og miljøbevissthet” og bærekraftig utvikling er ett av tre tverrfaglige temaer som skolen skal legge til rette for når de nye læreplanene er ferdige. På Vardafjell har vi latt oss inspirere av FNs bærekraftsmål som vi ser at alle fagene våre har ett eller flere elementer i seg. Gjennom de ulike fagene, og ikke minst i tverrfaglig samarbeid, kan vi gjøre mye spennende som er med på å utvikle kompetansen til elevene og gjøre dem i stand til å ta ansvarlige, etiske og miljøbevisste valg.

Å arbeide med problemstillinger knyttet til klimaet kan gi veldig kjekke og konkrete prosjekter for elevene og gir muligheter til å trekke virkeligheten inn i klasserommet. Nylig gjennomførte for eksempel biologi 2-elevene våre et prosjekt i samarbeid med Haugesund kommune som gikk ut på at de skulle finne ut hvorfor den utrydningstruede storsalamanderen ikke har flyttet inn i den nye dammen som kommunen har bygget til dem. Flinke elever fant en sannsynlig løsning!

Vardafjell vgs har også fått en fantastisk spennende mulighet til å være med på et internasjonalt prosjekt, Future Living, som handler om bærekraftig utvikling innenfor ulike områder. Som en av fem skoler i verden skal elevene våre fra entreprenørskap-, økonomi- og markedsføringsfagene delta i dette internasjonale prosjektet, i regi av Innovation Lab, hvor de skal tenke kreativt om en bærekraftig framtid innenfor områdene underholdning, mote, helse, kommunikasjon og reise. Prosjektet avsluttes med tur og konkurranse i Silicon Valley, hvor premien er en måneds internship hos en av sponsorene i prosjektet. En kjempespennende mulighet for elevene til å bidra med kreative løsninger for en bærekraftig framtid!

4. Kva er din minst miljøvenlege vane?

Jeg bruker bilen for mye, burde ha syklet og gått mer! Både for miljøet og for min egen helses skyld.

5. Kva er din mest miljøvenlege vane?

Kildesortering og i Hardanger har vi anledning til å kompostere. Flott å ha fin kompostjord til å dyrke i.

6. Kven er Noregs mest inspirerande person når det kjem til klima og miljø?

 De store organisasjonene gjør jo et beundringsverdig og inspirerende arbeid. På det personlige planet er det for tiden en del livsstil- og matskribenter som inspirerer meg når det gjelder sunn og bærekraftig mat, for eksempel Gry Hammer.

7. Kva er den viktigaste juletradisjonen for deg?

Det er mange, vanskelig å velge én… Synge julekonserter og julegudstjenester, høre på julemusikk, særlig carols fra den engelske kirkemusikktradisjonen, pynte juletreet på lille julaften etter å ha spist lutefisk –  og henge opp julesokkene til barna (selv om de nå er store).

 

Takk for praten Ragnhild Aspen Alvsaker, -og god jul!

Luke 14 / Jan Terje Rafdal

Foto: Grethe Hopland Ravn/Grannar

Jan Terje Rafdal sine bilete heng i mange heimar og galleri, -og ikkje minst på statsministeren sitt kontor. Maleria hans av Etnefjella og dei barokkinspirerte bileta malt under pseudonymet Felix Fiigenschou, har gjort han kjend og kjær hjå mange. Her deler han sine tankar kring klima, miljø og politisk kunst.

  1. Er du oppteken av klimasaka, og når starta eventuelt dette engasjementet?

Ja, eg synes dette er viktige spørsmål, og det er noko eg har blitt meir interessert i dei siste åra.

  1. Kven har ansvaret for å løyse klimautfordringane? Styresmaktene eller enkeltpersonane?

Eg trur det er viktig at alle er bevisste og engasjerte, men det er i størst grad styresmaktene som sit med muligheiter til å gjera dei store forskjellane, og har såleis hovudansvaret. Det er folket som bestemmer kven som sit med makta, så å tenkja på miljø er ei viktig sak når ein brukar stemmeretten.

Det er ein del me kan gjera som enkeltpersonar, men me må vera pragmatiske og ha fokus på dei rette sakene.

Eg trur at eit problem er at me blir lett opptekne av ”feel good” aktivisme, der ein gir mykje merksemd til faktorar som ikkje er vesentlege. Eit godt døme er folk som rasar mot palmeolje, utan å sjå på kva alternativet skal vera om ein kuttar ut dette produktet.

Om nokre år vonar eg at teknologien som gjer det mogleg å sortera avfall sentralt er implementert i stor skala. Her i landet er det berre Follo som har tatt dette i bruk. Teknologien finnes, og den gir eit mykje bedre resultat enn om me skal gjera sorteringa på eigahand. Problemet er at det føles som eit tilbakeskritt å kasta omtrent alt i samme avfallskontaineren, sjølv om resultatet er bedre om me lar teknologien ta hand om dette. Eg likar faktisk å sortera avfallet sjølv, så mitt syn på dette har ikkje noko med latskap å gjera. Eit interessant aspekt av sorteringa, er at ein blir bevisst på kva ein kastar. Mengden plast blir veldig synleg når ein separerer det frå resten.

I framtida blir mykje av avfallet ein stadig viktigare resurs, og ikkje nødvendigvis eit problem, trur eg.

Det finnes sjølvsagt mange valg ein kan gjera som enkeltindivid. Eta mindre storfekjøtt, ikkje kasta mat som er gått to dagar over datoen, ikkje kjøpa ting me ikkje treng, bruka bilen mindre, ikkje reisa på ferie med fly og kanskje viktigast: Ikkje få for mange ungar. Kor langt er me villige til å gå, og kor mykje vil me ofra? Dette er vanskelege spørsmål, og då tyr me gjerne til dei små ting som det å kildesortera og skru av lyset i eit par rom. Det gir oss kjensla av at me gjer noko rett.

3. Tenkjer du at kunstnarar kan bidra til å auke engasjementet rundt klimaendringane? Eventuelt korleis?

Dette er litt vrient å svara på, for eg er i utgangspunktet positiv til politisk kunst, men det er enkelte raude flagg som dukkar opp.

Me har ein del kunstnarar og artistar som jobbar med slike tema, og dette kan i mange tilfelle skapa positivt engasjement rundt viktige tema. Problemet her er at kunstnarar ikkje nødvendigvis forstår problemstillingane og vitskapen bak, og så endar ein opp med å bli promotør for saker som kanskje føles rett, men som ikkje eigentleg er noko steg i riktig retning. Me treng ein faktabasert debatt, ikkje ein som er basert på kjensler.

Eit problem i dag er at media er veldig dårlege til å representera kva som eigentleg skjer innan forskinga, og gir gjerne små enkeltstudier med oppsiktsvekkjande funn mykje merksemd. Såleis blir det falsk balanse i mange spørsmål, og dermed får folk eit inntrykk av at forskarane vinglar fram og tilbake. Mange vel å høyra på dei få enkeltstudiene som seier akkurat det som passar med sitt eige syn. Omtrent 95% av forskarane meiner at klimaendringane er menneskeskapte. Eg, som ikkje er ekspert sjølv, gjer nok lurast i å lytta til vitskapleg konsensus.

Altså er det vel og bra at kunstnarar skaper engasjement, men eg trur me gjer lurast i å gå til fagfolk og vitskapen for å finna dei beste svara.

  1. Kva er din minst miljøvenlege vane?

Det er nok det at eg av og til vel å bruka fly som transportmiddel. Å reisa med fly er kanskje blitt litt for lettvint og billig.

  1. Kva er din mest miljøvenlege vane?

Eg likar å reparera ting, og driv ein god del  med gjenbruk både i  jobbsamanheng og  privat. Eg trur nok at forbruket må ned i den vestlege verda, og at gjenbruk er eit lite, men riktig steg.

  1. Kven er Noregs mest inspirerande person når det kjem til klima og miljø?

For meg er det dei mest aktive i diskusjonen rundt genmodifsert mat. Dei som tør å sjå på vitskaplege funn, og gjer dette tilgjengeleg og forståeleg for oss som ikkje sit med fagkunnskap, men som gjerne vil vita meir. Om eg skal nemna namn, har Liv Langberg og Jan Schjetne, som er svært aktive på Facebooksida ”Vi må snakke om GMO” (genmodifiserte organismar) vore inspirerande å høyra på. Eg har lært svært mykje dei siste åra, og har blitt nødt til å endra syn i ei sak der det i utgangspunktet virka så enkelt å velga side. Eg er komen til at det finnes eit stort potensial i denne teknologien, noko som kan gjera jordbruket mykje meir effektivt og miljøvenleg om det blir brukt riktig. Personane som inspirerer meg, har lært meg at ein faktisk må bruka tid på å gå djupare inn i materien og forstå den store samanhengen. Å vera opptatt av miljø, kan vera så mangt. Det siste året har eg også skifta syn på kjernekraft. Kva blir det neste? Ein må utfordra seg sjølv i slike spørsmål, og då er det utruleg bra å ha nokon som inspirerer ein til å gå djupare inn i problemstillingane.

  1. Kva er den viktigaste juletradisjonen for deg?

Det er å tilbringa tid saman med familien, og gjera alle dei små rare ting som gjer denne mørke årstida til ei fin tid. Og berre så det er nemnt, det meste julepynten min er laga av skrot og gjenbrukte saker og ting.

 

Takk for praten Jan Terje Rafdal, -og god jul!

Luke 13 / Lauren McPherson Simonsen

Foto: Haakon Nordvik

Haugesund Turistforening (HT), har ca. 6900  medlemmer og er ein turistforening med høg aktivitet. Med turar i nærmiljøet i Haugesund, drifting av turisthytter og turtilbod frå Utsira i vest, til Seljestad og Etnefjella i aust, er turistforeningen ein viktig aktør på Haugalandet. Her deler leiar Lauren McPherson Simonsen sine tankar om miljøengasjement og turisme!

  1. Er du oppteken av klimasaka, og når starta eventuelt dette engasjementet?

Jeg er svært glad i naturen og har et sterkt ønske at folk flest rundt omkring i verden skal få utnytte sitt personlig potensiale og ha det godt, så da er jeg selvfølgelig engasjert i klimasaken.

Jeg kommer fra en familie som er i overkant opptatt av naturen og har nå min egen familie som har de samme verdiene. Det er helt naturlig at vi vil ta mest mulig vare på de tingene vi er mest i glad i, både fordi de gir oss noe, men også fordi vi har lyst at andre skal få oppleve det samme som vi setter pris på.

Jeg har stor tro på å skape engasjement i miljøvern og klimasaker. Det er en del av grunnen til at vi jobber for å skape gode naturopplevelser i DNT.

2. Kven har ansvaret for å løyse klimautfordringane? Styresmaktene eller enkeltpersonane?

Ansvaret ligger hos alle, men hvordan vi skal gå fram på en bærekraftig måte krever både strategisk lederskap og deltagelse.

Jeg har veldig tro på FN sine Sustainable Development Goals som en strategi for både bestemmelsestakere og enkeltpersoner, og jeg er veldig glad for at statsministeren vår er aktivt engasjert som en ambassadør for denne planen.

Planen har respekt for helheten av problemstillingen på en balansert måte. Best av alt er at det er oppnåelig.

3. Korleis kan Turistforeningen bidra til å ta vare på naturen og klimaet?

Turistforeningen jobber stadig med å være en del av klimaløsningen og går fram som et bærekraftig eksempel i alt vi gjør. Friluftsliv er den fritidsaktiviteten som bruker mest energi, nest etter feriereiser og besøk av slekt og venner. Nordmenn er på topp i verden i pengebruk på sports– og friluftsutstyr.

Mange kjenner til fjellvettregler, men vi har også miljøvettregler, laget av ungdomsgruppen vår, DNT ung, som driver vår aktivitet:

  1. Reis mindre, opplev mer
  2. Sats på opplevelser, ikke utstyr
  3. Fiks alt, alltid
  4. Spis grønt
  5. Samkjøring er bra kjøring
  6. Vær rustet mot uventet søppel
  7. Vis vei, vær et klimaforbilde

Vi bygger også respekt for naturen ved å gi folk i alle alder muligheter til å oppleve det selv.

4. Kva er din minst miljøvenlege vane?

Mine relativt hyppige flygninger fra Norge og Australia (hvor jeg kommer fra og hvor familien min bor) er nok min minst miljøvennlige vane.

5. Kva er din mest miljøvenlege vane?

Måten jeg oppdrar barna mine på er sikkert min mest langsiktige, miljøvennlige vane, det vil si min hverdag og mine verdier i aksjon. Vi prøver aktivt å kjøpe brukt, spise grønt, og leve på en bærekraftig måte. Vi er mest mulig reflektert i våre valg i hverdagen med tanke på miljø og andre mennesker.

6. Kven er Noregs mest inspirerande person når det kjem til klima og miljø?

Jeg blir mest inspirert av de folk jeg har rundt meg i hverdagen.

Ved å tilbringe tid med andre personer og familier som er opptatt av å vær en del av løsningen og ikke problemet får man inspirasjon og påminnelser om enkle måter vi kan forbedre vår egen miljøvennlighet på.

Vi besøkte venner i Vanuatu i sommer, folk som er imponerende i sin dedikasjon til miljøvennlighet i hverdagen. Barna mine forbedret vanene sine på egen hånd etter det besøket, og får glede av det. Å reise langt er noe av det verste vi gjør for miljø, men kan gi fantastisk mye perspektiv. Det er helt utrolig hvor lite vi egentlig trenger.

7. Kva er den viktigaste juletradisjonen for deg?

Å reise hjem til familien min sitt strandhuset i Australia med barna mine og spise mamma sin gode julemat under en telt i hagen i ca30 varmegrader, etter en morgenbad i surfen.

Det er også en fornøyelse å se datteren min plassere stjerne på toppen av treet, uansett hvor vi befinner oss i verden.

 

Takk for praten Lauren McPherson Simonsen, -og god jul!

 

LagreLagre

LagreLagre

Luke 12 / Jon Ådnøy

Foto: Privat

Jon Ådnøy er sokneprest i Skjold, Vikebygd og Vats i Vindafjord kommune. I bagasjen har han også fleire år som journalist og sjømannsprest. Her deler han sine tankar kring religion, klima og miljø. 

1.     Er du oppteken av klimasaka, og når starta eventuelt dette engasjementet?

«Klimasaka» er ikkje så gammal. For femti år sidan var eg meir oppteken av kolrøyk frå Storbritannia som tok livet av auren i vestnorske vassdrag. Og eg var redd for kva det skulle bli til med alt som lever, frå eincella planter til menneske, dersom atombomber blei tekne i bruk. Slik kunnskap kunne ha ført til eit positivt engasjement. Men resignasjonen låg nær: «Der er mykje fælt der ute, med hat eller grådighet eller maktlyst som drivkraft. Kven er eg, at eg skal kunna gjera noko som monnar?»

2.      Kven har ansvaret for å løyse klimautfordringane? Styresmaktene eller enkeltpersonane?

Det er feigt å teikna ein strek mellom meg og styresmaktene. Me er i same båt, og har felles lagnad, anten me likar det eller ikkje. Det er mitt ansvar kven eg vil gje fullmakt til å ta avgjerder på mine vegne. Å la vera å røysta, eller å ikkje bry seg, fritek meg ikkje frå det ansvaret eg har som menneske.

3.      Pave Frans har ytra at «dersom me øydelegg skaparverket, øydelegg det oss». Korleis kan religionane bidra til handling i klimasaka?

Når me har samla inn offeret i gudstenesta, bed me: «Evige Gud, di er jorda og det som fyller henne. Alt vi eig høyrer deg til. ..» Mange religionar har dette i seg: Me disponerer alt som er, men berre for ei tid. Me skal nytta naturen til Skaparens ære, og andre menneske – nålevande og framtidige – til gagn.

4.      Kva er din minst miljøvenlege vane?

Eg reiser med fly, kvart år. Det er med flytrafikken som med internasjonal skipsfart, at utsleppa ikkje blir rekna med på nasjonale utsleppsstatistikkar.

5.      Kva er din mest miljøvenlege vane?

Eg trur ikkje på «best før»-datoar, men lit på nasen. Lite mat går i boset.

6.      Kven er Noregs mest inspirerande person når det kjem til klima og miljø?

Bønder har til alle tider visst at alt heng saman med alt. Saman med grunninnstillinga om at garden skal overleverast til neste generasjon i minst like god forfatning som ein fekk han, ligg oppskrifta på ansvarleg omgang med naturen og resursane.

7.      Kva er den viktigaste juletradisjonen for deg?

Det er kjekt med late dagar og seine kveldar. Gjerne med kortspel. Eller eit ganske stort puslespel som alltid ligg i vegen for dei som vil ha det ryddig. Ein juletrefest med mange og lange julesongar er berre ein våt draum. Ingen andre enn eg orkar slikt lenger.

 

Takk for praten Jon Ådnøy, -og god jul!

LagreLagre